Innimellom de daglige plikter og problemer hender det man stopper og lurer på om du har forandret deg siden du var yngre. Det er en selvfølge at du har blitt mer voksen og takler problemer og hverdagslige ting på en annen måte enn før, men har selve personligheten din forandret seg? Er du blitt en annen enn den du var? Slike ting er vanskelige å bestemme selv, men den dagen en venninne forteller deg at du har blitt så annerledes og ikke lenger ligner på deg selv er det noe som skurrer..
Jeg har blitt fortalt at jeg ikke lenger er helt meg selv og at deler av meg har forandret seg. Vanligvis tenker jeg på det som at jeg har blitt eldre og bare har blitt mer voksen og fokuserer på andre ting. I dag er en av de dagene jeg tenker motsatt. Hver dag er jeg med helt andre folk enn de jeg har vokst opp med. Det er en ting med barndomsvenninner, men de menneskene som virkelig var med på å forme min personlighet er ikke lenger en like stor del av livet mitt, og jeg begynner å lure på om det har forandret meg.Det er en litt forunderlig tanke det tar tid å tenke gjennom. Muligens vil jeg ikke finne ut av det før jeg er gammel og grå. Likevel nekter jeg å angre. Det at jeg ikke lenger er den jeg var trenger ikke være negativt. De sier tross alt at forandring fryder. Uansett trives jeg med den jeg er nå. Om 20 år kan det være jeg tenker tilbake på denne perioden som som helt annerledes enn det jeg er da. Ting forandrer seg. Du. Jeg. Og resten av verden..
Milli
